er det for tidlig å se etter.
Way too early!
Men; det er blitt lysere. Mye lysere, allerede.
Og, om man kjenner veldig godt etter, så ~ varmer vintersola. Bittelitt.
Og potetene i langskapet (hvor de opp-bevares tørt og mørkt)… de lever sitt eget liv. For fra januar måned får de groer.
Pottetten “veit” at det går smått mot vår. De er programmerte.
Som jeg er det: For hver februar får jeg liksom influensa-symptomer. Dèt er allergi mot hassel og or. Som altså blomstrer såpass tidlig på året.
Og hvert år kommer det like brått på meg. Fordi jeg glemmer det i mellomtida.
Det er straks kveld. Gjør den minneverdig!
Ta godt vare ^^
5 kommentarer
Våren er det vakreste jeg vet, og få ting kan gjøre meg mer lykkelig en når små groer/spirer titter frem.
Ja, våren er deilig! Og som en rein bekreftelse på selve/selveste livet ^^
Selektiv hukommelse kan være en fin ting. 😉
Hørsel, likeså 😉
Absolutt!