var det en helt spesiell lukt… altså; ikke en sånn umiskjennelig en, som det vanligvis er på do.
Så jeg ble sittende litt. Og lette grundig i duftminnet mitt. Og da jeg vaska hendene, kom jeg på det. Heldigvis.
Hønsefrikassè! Men dia-sykepleier ropte meg opp straks jeg satte meg på vente-rommet. Så jeg fikk annet å tenke på.
Fram til Hubbo og jeg delte en porsjon med stekt ris på kina’n (veldig godt og en passe lunsj).
Han var straks med på notene. På hjem-veien var vi innom hele fem steder. Det var ikke ei frossen høne å få tak i 😳
“Det selger ikke, så vi har det ikke”, sa en trivelig butikkansatt.
Enda det er masse mat – til en ganske så rimelig penge. Norsk tradisjonsmat, dessuten lettvint og deilig.
Fikk bestilt, da. Og den dypfryste høna lander på fredag.
Ikke veit jeg hva som sto på middags-menyen på sykehuset i dag. Men på toa’n, der lukta det hønsefrikassè.
En kaffekopp og skiskyting, nå. Heia Norge!
Straks er det Valentins-kvelden. Gjør den minnerik og fin, da. Og ~ ta godt vare ^^